Diverse linker jeg vil anbefale

Lesetrim - Ord som kommer opp på skjermen og blir der i kort tid, slik at eleven må trene på lesehastighet.

Gangetabell - Ikke rettet til Norskfaget, men kjekt å ha. Elevene fyller inn i gangetabellen.

Posisjonsystemet - Også matematikk. Her kan elevene arbeide med forståelse.

Tidsplan  - Trafikklys som bytter mellom fargene etter oppsatt tid. Kan brukes til så mangt.

Sandefjordskolen - mange gode tips og ideer til undervisningen.

Malimo - gode tips og ferdige opplegg til bruk i undervisning.

Teachingfuntastic - gode tips og ferdige opplegg til bruk i undervisning.

Padlet - La elevene være med på å lage en felles tavle.

Plickers - Quizprogram som gjør det enkelt og morsomt å teste elevene.

Drømmer, mål og skrivetrening - "Bucket list"

Jeg ble akkurat sittende å tenke på mange av de fantastiske tingene jeg har opplevd, og hva jeg fortsatt ser frem til å oppleve. Jeg begynte å skrive en liste med ting jeg ønsker å gjøre, og krysset ut det jeg faktisk har gjort. Jeg tenker dette kan vært en super skriveoppgave for elever i skolen. Håpet er at de glemmer å tenke over at dette er skrivetrening, men heller blir sittende å drømme seg bort mens blekket spruter :)

Her er førsteutgaven av min liste:

JEG VIL SE/OPPLEVE:

1.      Taj mahal – India
2.      Eiffel-tårnet – Paris
3.      Ski - Alpene
4.      Klagemur – Israel
5.      Karneval – Rio
6.      Pyramider – Egypt
7.      Kaba – Mekka (Saudi-Arabia)
8.      Grand Canyon – Arizona
9.      Ri på elefant uten sal
10.  Sett korallrev under vann – (Maldivene)
11.  Iguazufallene – (Argentina/Brasil)
12.  Angkor Wat – Kambodsja
13.  Kinesiske mur – Kina
14.  Konsentrasjonsleir – Auswitch
15.  Disney world – Florida
16.  Universal studios – Florida
17.  Sett aktive vulkaner – Hawaii
18.  Hoppe i fallskjerm
19.  Cruise – Karibien
20.  Big Ben – London
21.  Bade i den blå lagune – Island
22.  Niagarafallene – Ontario/Canada/New York
23.  Kjøre over Golden Gate Bridge - San francisco
24.  Se isbjørn – Svalbard
25.  Ri på kamel – Sahara
26.  Pamukkale – Tyrkia
27.  Gå alle trinn opp i det skjeve tårnet i Pisa – Italia
28.  Se meteor-regn
29.  Se solformørkelse
30.  Backpaking – Asia
31.  Fjellklatring – Lofoten
32.  Rafting – Tyrkia
33.  Tubing – Vang vieng
34.  Gondol – Venezia
35.  Styre et fly
36.  Besøke alle kontinentene
37.  Spise: snegle, hai, struts, hummer, kongekrabbe, krokodille, springbok, Kudo, villsvin, blekksprut 
38.  Stå på vannski
39.  Jobbe som frivilling (dyr og barn)
40.  Table mountain – Cape Town
41.  Hel dag med vinsmaking – Afrika
42.  Besøke en landsby inne i fjellene – Tunisia
43.  Være på sjokolademuseum - Orlando
44.  Sharkcage diving – Afrika
45.  Hamam – Tyrkia
46.  Oppleve Cuba
47.  Alligatorsafari på luftbåt – Florida
48.  Være deltaker På fear factor – Universal Studios
49.  Jobbe tett på ville dyr – Afrika
50.  Sove ute i telt/snøhule om vinteren – Norge
51.  Seile i Mekong river – Fra Laos til Thailand
52.  Drikke øl rett fra tappekran – Spania
53.  Ofre gaver/mat til munker ved morgengry – Thailand
54.  Rafting i koprulu canyon – Tyrkia
55.  Se Gaysir – Island
56.  Se Gullfossen – Island

5    57. Ligge i hengekøye minst 500 meter opp i luften.

5    58. Drikke direkte fra vintønne

Tekst til tale

Tenkte jeg skulle dele litt fra en forelesning om "datahjelpemidler for dysleksi" av Torbjørn Nordgård. Denne forelesningen deltok jeg på gjennom faget "mulighet og vekst" - Spesialpedagogikk.

Torbjørn Nordgård er med på å utvikle ulike datahjelpemidler gjennom selskapet Lingit AS. Torbjørn fortalte en historie om en situasjon i skolen:

For flere år siden da dysleksi ennå ikke var kjent, skjedde dette. Læreren ga ut leseleksen som vanlig, med beskjed om at elevene skulle lese dette. Elevene kom tilbake dagen etter og ble spurt om innholdet i teksten. En av elevene kunne ikke fortelle noe om teksten. Læreren ble sint og beskylte eleven for å ikke ha lest leksen. Problemet her var... eleven hadde lest leksen, men ikke forstått. Det å "lese" uten å forstå er ofte et problem for de med dysleksi. (lesing=avkoding*forståelse*motivasjon).

For å hjelpe elevene som har problemer med å lese/skrive tekster kan det være en stor fordel å få muligheten til å høre teksten. Gjennom hjelpemiddelsentralen kan elever med lese/skrive-vansker søke om å få tildelt programmene Lingspeak (lesepakke) og Lingdys (skrivepakke). I disse programmene kan eleven få opplest store deler av all tekst som finnes på pc/Internett, og få hjelp til å skrive gjennom gode rettledingsverktøy og opplesing. Til de som ikke får dette fra hjelpemiddelsentralen kan jeg anbefale å gå inn på IVONA for å skrive/lime inn tekst som du ønsker å få opplest (syntese). Her finner du mange språk, med ulik styrke.

Prøv det ut :D

Bokstavkongen på Youtube

Heihei :)

I dag kom jeg over noen eventyr om de forskjellige bokstavene i vårt alfabet. Disse videoene ligger på Youtube, og heter Bokstavkongen. Mer enn 29 ulike eventyr som forteller oss hvordan de forskjellige lydene i alfabetet fikk sin bokstav. Fine videoer å vise på 1.trinn :)

PASTEBIN

Hei :)

Jeg har akkurat prøvd ut et program som heter SVG-EDIT. Programmet i seg selv har jeg ikke tenkt å gå inn på. Likevel kan det være flott å sjekke ut. I dette programmet arbeidet jeg med en ordsirkel som noen andre hadde startet, og som jeg skulle gi stafettpinnen videre på. Det jeg oppdaget da jeg skulle kopiere "arbeidskoden" var at den ble for stor til å sende på melding eller i kommentarfelt. Jeg ble tipset om pastebin. Dette er en side hvor du kan dele store (ren-tekst-tekster) med en kort link. Øverst til høyre på siden står det "create new paste", der går du for å lage din egen.

Hvis du vil bruke min kode må du lime den inn i SVG-EDIT, hvor det står SVG i loddrett stilling.

Gi eventyret liv med IKT

En av oppgavene vi har fått tildelt fra Universitetet er å presentere et norskfaglig emne med IKT-potensiale. Jeg valgte emnet eventyr.

Bildet hentet på pixabay

  Alle elevene i norsk grunnskole skal ha jobbet med denne sjangeren. Emnet eventyr har IKT-potensiale med et hav av muligheter. Dersom du ikke vet hva eventyr er finner du det raskt ut ved et par museklikk på Google. Det første jeg fant var dette (Eventyr). Som alt annet på nettet bør man lese med kildekritiske briller da det er åpent for alle å redigere innholdet. 

Elevene kan selv lese, høre og se eventyr på nettet, både norske og utenlandske. Elevene kan skrive egne eventyr gjennom ulike skriveprogrammer som Word eller OpenOffice. Elevene kan skrive eventyr sammen(samskrive) i f.eks google disk, eller lage et felles eventyr uten samskriving. Dette kan de gjerne gjøre med en Wiki, med muligheten for å linke til hverandres del av eventyret og dermed kunne lese ulike versjoner av eventyret ut fra hvilken lenke man velger (Log og Øgrim,2014). Elevene kan også være skuespillere i eget eventyr, og lage film gjennom moviemaker, imovie eller liknende, eventuelt lage animasjonsfilm gjennom appen istopmotion. 

Det er ikke bare elever som kan dra nyttet av godene med Web 2.0 (Harboe, 2010). Vi lærere kan også hente gode ideer til undervisningsopplegg på ulike nettsteder som Facebook eller Wiki. 

Litteratur:
Harboe, Leif. (2010). Norskboka.no. Oslo: Universitetesforlaget.

Log Irene Beyer og Øgrim Leikny (2014). Wiki i klasserommet - læreren uten kontroll. I Giæver Tonje Hilde, Johannesen Monica og Øgrim Leikny (Red.), Digital praksis i skolen ( 1. utg., s. 107 - 119). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Moava.org som pedagogisk ressurs

I oppgave fra Universitetet har jeg undersøkt nettressurser moava.org og vurdert siden opp mot ulike kriterier. Oppsummerende likte jeg denne siden svært godt, og ser mange muligheten for å bruke den aktivt i skolen. Under kan dere lese detaljerte beskrivelser, særlig på området 1.klasse og lesing.

Innenfor den grunnleggende lese -og skriveopplæringen dekkes kriteriene innen lesing på alle nivå i Moava for 1.trinn. Det er brukt begreper som er gjenkjennelige for elevene. Å kjenne lyd for tegn kommer tydelig frem i oppgavene under blant annet “Lær bokstavene”, hvor en lærer snakker til eleven, og sier lyden for hver bokstav, i tillegg til at bokstaven skrives opp på en tavle, både stor og liten bokstav. Bokstavene blir også framstilt og brukt i ulike oppgaver/spill. Innen kriteriet “å lese i kontekst” skal elevene blant annet beherske å først lese setningen: “Hva rimer på hatt?” Fire ordforslag er ramset opp på rad, og elevene skal merke av riktig ord som rimer. Å oppleve leselyst er subjektivt, men Moavas bruk av grafikk, dyr som snakker, varierte oppgaver og spill, gjør at dette er en programvare som passer for alle elever, også for tospråklige, da språket er enkelt og tydelig. Begreper blir framstilt gjennom både ord og bilder. Eleven må være vant til å lytte for å få med seg all informasjon. Elevene bør ha tall og mengdekunnskaper for å se meningen i poengene de får på hver oppgave. For å kunne løse alle oppgavene bør eleven ha noen skriftlige ferdigheter. I begrepsoppgavene skal elevene blant annet skrive en hel setning. Her dekkes kriteriene om å både kjenne begreper, gjenkjenne tegn og utforme tegn.   

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter:
Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter har satt opp matriser for å dele inn de grunnleggende ferdighetene i fem nivå. Hver av disse har fire ferdighetsnivåer. Vi vurderer vår valgte side til å være på nivå 1 innenfor digitale ferdigheter. Dette fordi hvert ferdighetsnivå krever enkle digitale ferdigheter fra eleven. «skrive enkle tekster på tastatur, lese enkle hypertekster og enkel navigasjon». Innenfor Muntlige ferdigheter kreves det at eleven skal lytte etter informasjon og argumentasjon, dette ligger på nivå 1 innenfor ferdighetsområdet «forstå og vurdere». Eleven må også kunne kombinere verbalspråk med andre ressurser og virkemidler for å forstå hvordan han/hun gjennomfører en av oppgavene, noe som ligger på nivå 1 innenfor «utforme». Kravet til å kunne lese ligger også gjennomsnittlig på nivå 1. Eleven skal lese enkle tekster på skjerm og papir, finne eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster, og bruke egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster.  Ingen av oppgavene krever at eleven skal kunne regne. Likevel vurderer vi siden til å være på nivå 1, også her, da det er mulighet for større forståelse av helheten ved å kunne «gjenkjenner konkrete situasjoner som kan løses ved regning», og «bruke enkle strategier for opptelling og klassifisering av mengder». Også den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive krever ikke mer enn nivå 1: «beherske lydrett skriving for hånd og på tastatur», «uttrykker egne meninger og forteller, beskriver og systematiserer i enkle tekster» og «gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger».



Teknisk:
På moava.org kan man gå inn å velge det klassetrinnet man arbeider med. Videre velger man tema. Vi har valgt å se på 1. trinn, lesing og bokmål. Moava er en samleside for ulike linker som passer fint i undervisningen. Fra vårt valg kunne vi klikke videre på linker til Alfabetøya av Cappelen Damm, Gyldendals ABC-spill, Cappelen Damms Kaliedo, Gyldendals ABCbok, eller Cappelen Damms ABC. Alle sidene er gratis. Alfabetøya krever installasjon av Flash 9 eller nyere. Cappelens ABC trenger installasjon av Flash 8 og Acrobat reader. For Kaliedo må man bruke nyere nettlesere med JavaScript. Sidene viser til linker for gratis nedlastning av nødvendig programvare.

Brukergruppen for våre valg er barn i begynneropplæringen for lesing. Det er lite krav til å kunne lese, da datamaskinen leser for eleven. Fokus er på å lære seg alfabetet, kjenne igjen bokstaver og lyder, samt lese ord med en eller to stavelser. Det er likevel fin variasjon i oppgavene, og forskjellig vanskelighetsgrad ut fra hvilke oppgaver man velger. I noen få av oppgavene kreves det dog at man skal kunne lese hele setninger, selv på enkleste nivå.

Nettstedet har lyse, “muntre” farger som går igjen. Tekstene er lette å lese, og blir nesten uten unntak opplest av en stemme. Stemmene som er med på å gjøre den interaktive verden levende, er alltid blide, positive og oppmuntrende. Musikk og lydeffekter finner vi mye av på nettstedet. Det er gjerne muntre melodier og toner som forteller når eleven trykker på ulike gjenstander, og når eleven får poeng. Nettstedet er bygd opp av hyperlenker til andre nettsteder. Grafikken på hvert valg er forskjellig, men gjennomsnittlig god grafikk på alle sidene man kommer til. Det er lett å se hva man skal gjøre, klare farger og gode bilder.

Etter å ha observert elevers bruk av dette nettstedet har vi oppfattet at de fleste elever forstår og behersker programmet etter litt veiledning. Elevene er positive til programmet, og synes oppgavene er artige og forståelige. Lærelysten og arbeidsroen som kommer til uttrykk når elevene jobber med Moavas leseoppgaver, er et godt signal på dette. Vi vil konkludere med at dette nettstedet passer veldig godt i begynneropplæringen med fokus på lesing. Det kan passe fint som en del av stasjonsarbeid i klasserommet eller som en repeterende hjemmelekse.

De ulike valgene innenfor 1.trinn, lesing og bokmål:
1. Alfabetøya: Vi får en kort intro om Alfabetøya av en mannlig stemme, før vi kan velge mellom store bokstaver eller små og store bokstaver. Etter å ha valgt dette kan man velge “se og hør bokstavene” sammen med uglen Unni eller “spill og lek” sammen med apen Adrian. Dersom du velger se og hør bokstavene skal du holde pilen over en bokstav, mens ugla sier navnet på bokstaven. Hvis du trykker på bokstaven får du høre lyden og se ulike gjenstander med lyden i seg. Ugla spør om du kan si lyden til bokstaven sammen med henne, og dere «korleser». Velger du å spille med apen Adrian kan du velge mellom ti forskjellige dyr, som har hvert sitt spill. Alle dyrene har navn som rimer. Vi møter ulike spill som handler om å fange bokstaver, ting som starter på bestemte bokstaver og å finne par. De ulike spillene har forskjellig krav til elevens motorikk og datakunnskaper. Felles for spillene er at du bruker musen eller piltastene for å styre. Noen er vanskeligere å styre enn andre, og enkelte spill har krav til hurtighet. Alle spillene har et mål om å få ti stjerner. Dersom man gjør noe feil kan man miste stjerner, eller tid. Hvis man får ti stjerner får dyret flytte til Alfabetøya. Når man har fått alle dyrene på øya får man opp et bilde av dem. Du kan slå av/ på lyd under hele spillet. I alle spillene får man tilbakemelding om at man har gjort en god jobb, og hvor mange stjerner man har fått. Alltid fokus på det positive. Spillene og bakgrunnen har masse flotte, lyse og positive farger. Denne siden har mye god grafikk, og kan derfor ta noe tid å laste opp.


2.    Fange bokstaver: Man skal fange (trykke på) en bokstav. Når du har fanget bokstaven deler den seg opp i staver som blir din oppgave å sette sammen slik at den får riktig form igjen. En liten jente forteller hvordan man skal gjøre spillet. Å bygge opp bokstavene kan være noe vanskelig å forstå til å begynne med, da det mangler forklaringer på hvordan man gjør dette. Bokstavene man skal fange ser ut som forskjellige monster, noe som kan gjøre det utfordrende å se hvilken bokstav dette er. Dette spillet er fint for å kjenne igjen bokstavene, men kan være med på å gi elevene misoppfatninger om hvordan bokstavene skal skrives, dersom de er i startfasen på dette.


3. Kaleido: Her kan eleven velge mellom ti forskjellige tema eks: båt, bil og fly eller barne-tv. Når man trykker inn på en av kategoriene får man opp oppgaver med lesing, skriving eller ulike bokstaver, eller bokstavkombinasjoner. Her skal man gjøre alt fra å sette strek mellom bilde og ord, stave korte ord, finne ord med bestemte bokstaver, lese og sette inn ord som mangler, eller skrive bursdagsinvitasjoner. Eleven kan velge å få lest opp oppgavene. Likevel er det mye mindre opplesing på denne delen enn de to første som ble vurdert. Eleven får ingen muntlig respons på oppgaver som er gjort, bare en grønn V.

4. Lær bokstavene: I starten ser vi hele alfabetet, med bokstavene formet som ulike skikkelser. Du skal klikke på en bokstav som så presenteres gjennom stemmen til en lærer som står foran en tavle. Det kan for eksempel komme opp en elg i tillegg, under bokstaven E. På tavlen blir bokstavene skrevet som liten og stor. Den neste oppgaven kommer automatisk opp, med ulike bilder der den valgte bokstaven er representert. Her skal elevene manøvrere pilen til de bildene hvor de hører bokstaven er med. Nederst på hver “side” av ressursen er det en blå pil, en rød pil og en blyant. Når elevene trykker på den blå, manøvreres man tilbake til introduksjonen (starten) av bokstaven. Den rød gjør at man kan hoppe over noe, for eksempel tale man har hørt før, og blyanten fører eleven til oppgavesiden som omhandler bokstaven. Den neste oppgaven er å finne to like bildekort, et slags memoryspill. Videre går den tredje oppgaven ut på at man får opp et ord, så dukker det opp fire ord som er like eller nesten like, og man skal klikke på de ordene som er lik det ordet som kom opp først.

5. Rim, stavelse, lytte, begreper og les-skriv: Her har eleven tre valg innenfor hvert av emnene i overskriften. Setninger, sortere og spill.  For eksempel under emne rim er valget setninger oppgaver med åtte ord. Helt til høyre er det fire ord som rimer på de til venstre, og elevene skal dra ordene som rimer sammen gjennom å markere og dra med pilen. Her kreves ferdigheter i å markere og dra ved hjelp av musepeker. Klikker du på sortere under emnet rim er det brukt bilder, og elevene skal dra en strek mellom det som rimer. Velger du spill er det memory med bilde og ord som rimer. Under “stavelser” skal eleven finne ord som er delt opp i to. “Lytte” er i hovedsak bilder som begynner på for eksempel bokstaven R. Her er det ingen stemme som sier ordet, så eleven leser ordbilde, og lytter ut bokstavlyden. Under “begreper” møter eleven spørsmål som: “Hva sier katten?” Deretter skal elevene lese fire setninger: “Katten bjeffer”, “Katten mjauer”, osv. Eleven skal skrive den riktig setningen. Under “les-skriv” skal eleven klikke på riktig ord til bilde. Differensieringen i valget “rim,stavelse,m.m” er gjort gjennom at elevene kan velge farge grønn buss (lett), blå lastebil (middels) og gul bil(vanskelig). Gjennom alle oppgavene som er nevnt ovenfor er det mulig å sjekke om svaret er riktig ved å trykke på en gul rute nederst. En ape som blir glad eller litt spørrende.

Når skole og lekse blir kilde til hat

Før jeg forteller kort om å "flippe" klasserommet vil jeg dele en erfaring med dere.

Jeg kjenner en 14 åring har lagt skolen for hat. Denne tenåringen har ADD og dysleksi. Med andre ord utfordringer med konsentrasjon, lesing og skriving. La oss kalle denne personen X. Disse utfordringene har fulgt X hele skoleløpet. Etterhvert som tiden har gått og kompetansemålene er blitt tøffere, daler også motivasjonen og selvtilliten. Nå går X i 9.klasse og har gitt opp skolen for lenge siden. Ikke bare fordi skolen er vanskelig, men også fordi problemene ikke kan legges vekk når skoledagen er over. X kommer hjem med lekser som er uforståelig. Foresatte har ikke forutsetninger til å hjelpe med leksene. Leksene blir en kilde til frustrasjon, og velges ofte bort. Hva kan vi gjøre med undervisningen for å endre dette? Se klippet under.

                                                    Ble du inspirert til å endre DIN undervisning?

Jeg skjønner at man kan tenke at dette vil ta lang tid. Men trenger det å ta så mye tid? Lærerne lager videoklipp med tema tilknyttet sitt fag. Disse klippene kan man bruke på flere klasser, og gjerne dele med andre lærere. Hvis mange gjør det på denne måten og deler med hverandre blir arbeidsmengden mye mindre med tiden. Jeg tror også samvittigheten til læreren blir bedre dersom man kan bruke tiden i klasserommet til å veilede, fremfor å forelese uten å få med seg hele klassen. Samtidig som man vet at elevene blir sendt hjem med en oppgave de mester - "se dagens undervisning på fronter og noter spørsmål".

Adventskalendere i skolen

Jeg for min del er veldig glad i julen og gleder meg til å få fast jobb med egen klasse.
Jeg gleder meg til å kunne pynte klasserommet sammen med barna, lese julefortellinger og lage julekalender. Det er selvfølgelig flere hensyn man må ta i forhold til både feiringen og nedtelling til jul, med tanke på religion, livssyn og andre ting. Noe som vil variere i forhold til skole og klasse.
Her vil jeg lenke til noen tips til adventskalendere.

Del gjerne flere tips i kommentarfeltet :)

Omvendt adventskalender - fokus på å gjøre godt for andre

Å bruke itslearning som adventskalender

Julekalender med fokus på matematikk

Julekalenderen fra NRK skole

Julekalender på Salaby



Ønsker dere alle en gledelig jul :)


Redigert: 02.12.2014

Oppdaterer innlegget "digitale læremidler"

Hei du :)

Lengre ned i bloggen min finner du innlegget digitale læremidler. Dette innlegget vil jeg oppdatere hver gang jeg finner nye gratis nettsider som jeg vil anbefale til bruk i skolen. Derfor er det verdt å ta en titt innom der i ny og ned.  I dag fant jeg et nettsted om FN. Dette er en multimodal nettside hvor tekster, spill, bilder og lyd blir brukt sammen for å lære barn om FN (de Forente Nasjoner), og deres mange mål. Flott nettsted som jeg ville brukt i 2.-4. klasse.

Ikke glem morsmålet!

I dag har jeg vært på Universitetet og fått forelesning i spesialpedagogikk med tema minoritetsspråklige barn. 

"Hva heter det språket vi lærer oss først?" er et av spørsmålene et minoritetsspråklig barn i småskolen får, for å kartlegge barnets forståelse av ulike ord. Barnet svarer "norsk", selv om barnets morsmål er noe helt annet. Fasit er "morsmål". Jeg reagerte lite på at barnet ikke kan ordet morsmål, men synes det var merkelig at barnet svarte norsk, da det første språket (språket barnet mestrer best) ikke er norsk. Er det så mye press på å lære norsk, at barnet glemmer sine røtter, og viktigheten av eget morsmål? 

Gjennom forskning vet vi at elevene vil ha lettere for å tilegne seg et andrespråk(norsk) dersom eleven mestrer sitt eget språk (Urdu) godt, og har et normalt ordforråd i sitt eget språk. Derfor er det særdeles viktig å bruke tid på morsmålet. Dagens foreleser tipset oss om et nettsted som har fokus på tospråklig fagopplæring. Denne siden anbefaler jeg å ta en titt på for alle som jobber med barn. Her kan du blant annet finne fortellinger/eventyr på flere språk, fra ulike kulturer. Dersom du har en elev med et annen morsmål: prøv å sett på en videosnutt med flerspråklige fortellinger i spisetiden. 

Somali-norsk fortelling

Å arbeide med Photostory

Photostory er et gratisprogram for å lage digitale bildefortellinger. Programmet er veldig enkelt å arbeide med og kan derfor etter min mening brukes helt ned i 1.klasse. Du finner flere klipp på youtube som viser hvordan. Jeg kunne brukt mye tid på å beskrive bruken av programmet steg for steg, men ser ingen grunn til å gjøre det, når linken over beskriver så godt som den gjør (fordelen med å dele erfaringer med hverandre). 

Denne Photostoryen ble laget på hyttetur i helgen (uten Internett). Jeg fant ut at jeg ville blande Norsk, natur og IKT med lek og familie. Jeg gav både voksne og barn (40+, 24, 4,11 og 14 år) hver sin lapp med alle bokstavene i alfabetet, en blyant og kamera. De fikk beskjed om å gå ut å ta bilder av bokstavene i naturen - "første mann å finne hele alfabetet, ta bilde av dem og krysse av på lappen". Jeg ble selvfølgelig med på konkurransen. På leting etter bokstavene observerte jeg bruken av mange gode begreper for å beskrive hvordan de ser at gaffelen, stolen eller treet ser ut som en bokstav. Da dette skulle settes sammen til en Photostory fikk alle sette sitt preg på resultatet, ved bruk av stemmer og bilder som vi alle hadde tatt. Dette ble en veldig koselig uteøkt med frisk luft, læring og moro. Det samme ønsker jeg å gjøre i skolen. Elevene på 1.trinn kan lære bokstaver, lære bruk av kamera og tilslutt sette dette inn i Photostory, samtidig som de får frisk luft, mosjon og konkurranseinstinktet koker. Her er det selvfølgelig viktig å variere graden av hjelp i forhold til alder og modenhet.  

\

Jeg tenker også at Photostory kan brukes som fremleggingsverktøy, særlig for elever som synes det er krevende å stå foran klassen å holde et fremlegg. Ved å bruke Photostory kan elevene legge inn alt av bilder, tekst, stemme og musikk på forhånd. Når fremleggingsdagen kommer kan eleven trykke "play" og avslutte med å svare på spørsmål. Nå sier ikke jeg at dette bør gjøres hver gang. Det er viktig å bli trygg på tradisjonell fremlegging (stå foran klassen å tale) også.

"Hei bloggen" - mine erfaringer

Nå har jeg blogget en stund og kan se flere fordeler med fenomenet "blogging". Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å skulle "tvangsblogge", men det endret seg raskt. Nå er jeg veldig glad for å ha prøvd dette ut, ikke minst fordi jeg kan dra med mine erfaringer inn i min fremtidige jobb som lærer.

Når jeg skrivet et innlegg i bloggen (særlig offentlig blogg) tenker jeg gjerne bedre gjennom det jeg skriver, enn jeg gjør hvis få personer kan lese det som skrives. Dette håper jeg også elevene vil føle på...de har autentiske lesere, andre og flere lesere enn læreren. Det vil også være flere enn læreren som vurderer innleggene i form av kommentarer.
En annen ting jeg liker veldig godt med å skrive innlegg i bloggen er at innleggene ikke må være lange for å være gode. Jeg ser selv at jeg "scroller" raskt videre på lange blogginnlegg, særlig hvis overskriften ikke appellerer spesielt. Her kan elevene lære viktigheten av å skrive kort, men godt.

Ordsky fra tidligere blogginnlegg. Lag ordsky her: wordle

Det å gi elevene i oppgave å skrive en "fagblogg" og å lese hverandre sin blogg vil automatisk øke læring... læring gjennom lesing, skriving, digitale ferdigheter, kommunikasjon, refleksjon og ikke minst det fagområdet som skrives om.

Quiz i klasserommet - Kahoot

Kahoot er et nettsted hvor du kan lage Quiz, diskusjonsforum og undersøkelser. For å lage dette må du skaffe deg en konto, noe som er fort gjort. 

Jeg har valgte å lage en Quiz. Å lage Quizen var veldig enkelt og selvforklarende. 

For å delta i Quizen må alle deltakere (1-9) bruke samme kode. Koden skriver man inn i et felt etterfulgt av navn. Etter å ha skrevet samme kode inn her, kan quizen starte. Etter hva jeg kunne finne ut, var det ikke mulig for hver deltaker å få opp spørsmålene (bare svaralternativ). Derfor fungerer dette dårlig hvis deltakerne sitter på hvert sine rom. Likevel kan det fungere bra til bruk i undervisning, dersom lærer har hovedsiden med spørsmålene på storskjerm. Da fungerer det slik at lærerens skjerm får opp spørsmålene, mens elevene bruker hver sin skjerm for å svare. Når quizen er ferdig kommer vinneren opp på skjermen (Bare vinneren). 

Min erfaring er at quiz i undervisningen fungerer veldig bra som motivasjon fordi vinnerinstinktet kommer raskt frem. Fordelen med denne quizen er at bare vinneren kommer frem på storskjerm, dermed slipper elevene å finne seg selv nederst på en liste av deltakere foran hele klassen. 

"Plakatmakeri" med Scribus

I norskfaget jeg tar på UIN får vi stadig beskjed om å prøve ut nye programmer og tenke på hvordan disse kan brukes i undervisningen. Det siste prosjektet var å lage en norskfaglig plakat med programmet Scribus.

For meg tok det mye tid å bli kjent med Scribus. Programmet var ikke så enkelt å arbeide med som jeg hadde håpet, men etterhvert som jeg ble bedre kjent med programmet ble frustrasjonen mindre. Mulighetene for "plakatmakeri" med dette programmet er mange. Jeg er langt fra ferdig utlært og trenger mange timer bak skjermen før jeg har lært meg alle mulighetene som finnes her.

Når jeg er ferdig utdannet skal jeg jobbe i skolen på 1.-7. trinn. Dette programmet (slik jeg ser det nå) vil jeg ikke sette som mål å lære elevene, da jeg mener det er for tidskrevende i forhold til læringen de får ut av det. Men jeg ønsker likevel å bruke programmet selv og tipse andre lærere om programmet, slik at man kan lage mange gode læringsplakater til undervisningen. Veldig fint om flere kan lage slike plakater, som kan deles med lærere over hele landet (verden).

Over ser du min læringsplakat om Adjektiv. Tenker denne plakaten kan brukes i undervisning på 3.-4. trinn som en del av arbeidet med kompetansemålet "skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster" (Saabye Malin (red.), 2014, S. 33. Læreplanverket for kunnskapsløftet - grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon).

Bruk av Padlet i undervisning

En Padlet er som en digital tavle, notatblokk, eller oppslagsverk som du kan dele til dem du måtte ønske. Man kan selv sette begrensninger for hvem som skal kunne lese/skrive på din padlet, noe som egner seg spesielt godt om dette skal brukes som en del av undervisningen.

Vi som er studenter på Norsk2  hos UIN har fått i oppdrag å lage en felles padlet hvor vi skal beskrive måter å bruke de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing, regning og muntlige ferdigheter med digitale ferdigheter. Min gruppe fikk IKT og skriving. Vi ble enige om at padlet er et godt digitalt verktøy som man lett kan kombinere med den grunnleggende ferdigheten skriving.

Et eksempel kan være at en elevgruppe får i oppdrag å lese et eventyr, og deretter notere i padlet hva som gjør akkurat den valgte teksten til et eventyr (kjennetegn). 

En annen måte å bruke padlet til undervisning er å bruke det som et notat på hvilke kunnskaper elevene besitter/ ønsker om et tema før det arbeides med i skolen. Samme prosess kan gjentas når elevene er ferdige med opplegget, for å se hvilke kunnskaper elevene har fått gjennom prosessen.

Min padlet finner du her. Jeg blir veldig glad om du ønsker å gå inn for dele noe du kan om digitale verktøy. Denne kan du gjerne dele videre med andre, så vi kan høste av hverandres erfaringer.

Tips til arbeid med kildekritikk

Som vi alle vet kan vi finne et hav av informasjon på Internett. Fordelene med å bruke Internett fremfor bok er at vi ofte finner mer oppdatert info på "World Wide Web", enn vi finner i skolebøkene som gjerne er skrevet for 5-10 år siden. Likevel må vi være kritiske til alt som florerer på nettet, og lære våre elever om kildekritikk, og om hvordan man bruker ulike søkemotorer på en mest hensiktsmessig måte.

Min søster i 7.klasse viste meg en litt spesiell nettside, som jeg så på som en negativ side for henne, da jeg var redd for at hun skal glemme bort at det som står der er tull. Men etter litt ettertanke tenker jeg at også slike sider kan brukes til å spre viktig kunnskap. Derfor... i arbeidet med kildekritikk kan jeg anbefale å se på ikkepedia som er en side med en hel masse svada. Siden minner mye om wikipedia, men er ikke laget for å spre riktig informasjon, heller det motsatte. Det kan være en morsom måte å gjøre elevene oppmerksom på at det de leser på Internett kan være alt annet enn tekster du bør stole på.

OBS: heller ikke wikipedia er en side man skal stole 100% på. Alle kan skrive og redigere innleggene på den siden.

Lesekorpset - læring gjennom videosnutt

Jeg har nå jobbet en periode som vikar på 1.trinn. Vi har mye fokus på innlæring av bokstavene, en bokstav hver uke. Vi starter ofte innlæringen med en videosnutt fra NRK Skole (lesekorpset). 

Jeg opplever at elevene er veldig begeistret for å følge med på disse videoene. De synger med på   alfabetsangen og sier bokstaven(e) høyt, ler og koser seg.Vi kan også bruke tellekorpset i matematikk. I det siste har diskusjonen på teamrommet vært om læring gjennom slike filmer er god nok til å forsvare å sette av tid til filmen i undervisningen. Noen mener vi heller bør la det være noe elevene ser på i spisetiden. Jeg personlig synes dette er gode filmer og ser gleden hos elevene når vi setter de på. Jeg tenker at en god diskusjon om filmen i etterkant er en fin ide til å spinne videre... fortsette med bokstavleker, O.L? Men... hvis det skal begrenses til å sees under spisingen mener jeg det ikke passer seg med diskusjon, fordi elevene må ha lov å spise i fred. 

Hva synes dere? Er dette grobunn til læring? Hvordan kan vi eventuelt bruke det på best mulig måte?

Digitale læremidler

Digitale læremidler blir mer og mer aktuelt å sette seg inn i. Det florerer med ressurser på Internett som vi kan bruke i undervisningen. Mange må man betale for eller ha skolelisens, men ikke alt. Her legger jeg ved noen bilder du kan klikke på for å komme inn på ulike nettsteder som er gratis å bruke.

Dalabrekka skole har en fin oversikt over flere flotte nettsider med gode oppgaver å arbeide med. Klikk her

Redigert 13.01.2015

Bruke naturen i undervisningen

Som en inspirasjon til hvordan man kan bruke naturen i undervisningen ble studentene på Norsk2 sendt ut på tur. Vi fikk i oppdrag å ta bilder av "undervisningsmateriale" på turen til/fra Breiva.Jeg ble opptatt av de mange flotte fargene vi finner i naturen. Passer fint å bruke i begynneropplæringen til elevene.  Som et etterarbeid med bruk av IKT kan elevene lære om bilderedigering, lage bildefortelling, blogge, med mer.

Flere av disse bildene kan også brukes til andre ting. Vi kan lære farger på engelsk, vi kan telle... Vi kan lære navn på blomster. Vi kan mye. Bare fantasien setter grenser.

Ut å lete etter farger :D